Neste høydepunkt kom når vi var tre båter fra Molde Seilforening som møttes i Kristiansund, og
nøt kvelden sammen om et felles måltid. Nytt og moderne bryggeanlegg i Kristiansund.
Trondheimsleia var minst like lang som sist, riktig nok uten motvind, men heller ikke medvind.
Styrtregn derimot, fikk vi smake rikelig av. Godt å endelig svinge inn bak moloen på Brekstad,
der det var en eneste ledig plass innerst inne, som passet akkurat til våre 47 fot.
At vi delte bryggeplass med en Engelskmann som med sin 17 fots åpne båt hadde seilt Helgelandskysten i 12 år, satte oss liksom litt på plass. Vi hadde mange felles erfaringer å dele med hverandre, og engelskmannen bød på i rikt monn.
Brekstad
Kjeungskjæret fyr. Satt i drift i 1888. Fyrvokter Bolsø, bosatte seg her med familie og tre barn i 1926. Familien bodde her i 26(!) år.
Turens neste høydepunkt var Roan seilforenings plass i Anstensundet, nord for Stokkøya. Her bugnet av gammel historie, helt tilbake til vikingtid. Virkelig en perle. Det kvite huset tilhører Roan Seilforening.
Katrine mente hun hadde "kommet hjem"... i Ungdomshuset...
Nydelig vær, men dunjakka behøvdes. Vi var jo snart i nordnorge må vite.
Det beryktede strekket over Folla ble forsert på skap kryss, og utpå kvelden kunne vi lirke oss inn mellom lokale «kaninknusere» på gjestebrygga i Abelvær.
Vi fortsatt nordover via trange sund og passasjer, forbi Rørvik til Eidshaug, hvor vi etterlot skuta ett døgns tid, mens vi tok turen innover i landet til Knutåsen. Der holdt Tyri, hennes Henrik og hans foreldre til. Her deltok vi i røkting av villsau, foring av ullgris, plukking av sopp og felles middagsbrasing til langt ut i sene kveldstimen. Nok et høydepunkt.
Rikelig med sopp i skogen ga nydelig tilbehør til middagen
Forstetter...........
kommentar(er)
Legg igjen et svar